Klyngeregistrering

Sådan bruges klyngeanalyse i samfundsvidenskabelig forskning

Linker til lynguider

Hvorfor benytte klynge?
  • Gi frihet for at smittesporere kan identifisere gruppe av
    individer (både indeks og nærkontakter) som har noe til felles (smittekilde)
  • Kartlegge utbruddets begynnelse, forløp og varighet
  • Dokumentere utbruddets størrelse og betydning (utbredelsen av utbruddet)
  • Identifisere risikogrupper
  • Identifisere pasienter som trenger hjelp eller behandling
  • Gå ut med informasjon om smitte test vaksine
  • Sette inn tiltak for å begrense videre smitte/ Intervensjoner i henhold til klynge
  • Hindre smittespredning

Klynge er betegnelsen på en gruppe personer som har en fellesnevner. De kan gå i samme klasse eller vært på samme festen.

I smitteutbrudd hvor det har vært samlet flere mennesker på samme sted, kan smittesporere gruppere disse som en klynge i Fiks smittesporing.

De navngir klyngen et beskrivende navn f.eks. “Klasse 6c på Otta barneskole”. Både smittede og nærkontakter knyttes til denne klyngen og smittesporere vil kunne holde oversikt og kunne følge utviklingen av smitten i denne klyngen.

Klyngeregistreringsprogrammet

Klynger brukes  for å gruppere et antall personer som har hatt nærkontakt med hverandre, for eksempel i en skoleklasse eller en sammenkomst.  Klynger registreres av smittesporerne i modulen «Klyngeregistrering» når man ønsker å gruppere på denne måten. Klyngen registreres med et sted og et tidspunkt, og smittesporer knytter nærkontakter og indekser til klyngen med relasjoner

Profilinformasjon om klyngen

Klyngeanalyse programmet er delt inn i flere deler:

Etter at klyngen er registrert kan smittesporer følge opp utviklingen samlet for personene i klyngen. Det vises en oversikt over når personer går fra å være nærkontakt til å bli indeks, nøkkeltall for klyngen, og nøkkeltall for klyngeutvikling.

  1. Tilbakemelding: Her kan du raskt se nøkkelinformasjon om klyngen
  2. Indikatorer: Her kan du følge utviklingen av klyngen og smitten i den angitte klyngen mellom “Dato for første klyngeaktivitet” og “Siste dato for overvåking av klynge” som er angitt under profil informasjon.
  3. Indekser: Her vil du få en oversikt over alle indekser i klyngen. Blir en nærkontakt smittet og endrer status så vi den bli synlig i denne listen. Det vil også gjenspeiles under nøkkeltallene under “Indikatorer”
  4. Nærkontakter: Her vil du få en oversikt over alle som er nærkontakter i klyngen.

NB! skulle det dukke opp indekser i nærkontakt listen så verifiser at “dato for første klyngeaktivitet” og “Siste dato for overvåking av klynge” er satt riktig.

Analyser med klyngen som enhet

  • Å identifisere omfang av klynge antall registrerte indekskasus og nærkontakter (D1, D10, D21, D30)
  • antall nærkontakter som testet positiv i løpet av 10 dagers karantene
  • antall alvorlig helsetilstand i klyngen ( fra registerdato til i dag)
  • antall innlagte på sykehus i klynken ( fra registerdato til i dag)
  • antall dødsfall i klynken (fra registerdato til i dag)
  • fellestidslinje ( registreringsdato )for indeks og nærkontakter
  • Oppfølging av klynge i 14 dager for: Beregning av R verdi (dagens R verdi er basert på sykehusinnleggelse),
  • Forstå konsekvenser av utbruddet og alvorlighetsutvikling osv . Dette ville hjelpe kommunene med å legge grunnlag for utarbeidelse av prioriteringsliste for å håndtere forskjellige type klynger i ressurskrevende situasjoner

Dashboard07. Klyngeidentifiseringsdashboard

Der man har en skoleklasse som klynge, er det lett for smittesporer å vite at det gir mening å registrere klassen som en klynge. Der smittevei er ukjent derimot kan det også finnes klynger som ikke er kjent. Smittesporer har et eget dashboard som kan hjelpe i å identifisere ukjente klynger og dermed se sammenhenger.

Dette dashboardet bruker data som er lagt inn på indekser under mulige eksponeringssteder, og man kan se om mange av indeksene i det siste deler ett av disse eksponeringsstedene.